Lessons from the Norwegian Whistleblowing Law: A Sociohistorical Governmentality Analysis on the Development of the Norwegian Law on Whistleblowing from 2007

Styrk Norstrand

Student thesis: Master thesis

Abstract

I 2007 kom det endelige utfallet av en 8 år lang prosess om varsling. Lov om varsling ble vedtatt som en del av Arbeidsmiljøloven med et uttalt ønske om å styrke ansattes ytringsfrihet, samt fremme et godt samarbeidsklima og åpenhet i norske bedrifter. 2017 markerte lovens ti-årsjubileum. I denne ti år lange perioden har loven vært sterkt kritisert av varslere, forskere og ledende samfunnsdebattanter. Særlig har kritikerne hevdet at loven ikke evner å leve opp til de overnevnte intensjoner. Med bakgrunn i et pågående arbeid som skal revidere dagens lovgivning om varsling søker denne oppgaven å finne ut hvorfor loven er blitt så kraftig kritisert. Herunder, hva er det loven ønsker å løse og hvordan klarer varslingsloven å løse disse utfordringene. Gjennom en induktiv governmentality-analyse basert på Mitchell Deans rammeverk søker denne analysen å undersøke ut- viklingshistorien til varslingsloven fra 2007. Gjennom kvalitativ tekstanalyse av monumentale dokumenter, fra tre forskjellige forvaltningsprosesser, analyserer denne oppgaven seg frem til kontinuiteter og diskontinuiteter som formet det endelige lovforslag. Funnene i oppgaven tilsier at den første perioden tilkjennegir store diskursive bevegelser om varsling. Varsling opprettes som et unntak til lojalitetsplikten for ansatte som en normerende panoptisk teknikk for å unngå mislighold i bedrifter. I den andre perioden formes varsling innenfor en biopolitisk ramme, hvor midlertidig lov om varsling skal hindre utfrysing og skader fra arbeidsplassen. I den tredje og avsluttende perioden er ønsket om risikominimering fremtredende. Det endelige lovforslag søker å beskytte bedrifter fra potensielle tap forårsaket av uinformert eller uforsvarlig varsling. Til dette formål opprettes et regime for å fremheve «forsvarlig varsling». Et begrep med underliggende målefaktorer for korrekt fremtreden, som oppretter en ny panoptisk teknikk rettet mot å styre varsling. Utfordringen med denne tilnærming til varsling er at man undergraver den panoptiske effekt varsling i utgangspunktet har for å unngå ulovlig eller uetisk praksis i organisasjonslivet. Når varsling omdefineres fra et statlig styringsredskap til et organisatorisk verktøy fjerner man statens rolle og evne til å ettergå bedriftene. Noe som igjen fører til at ansatte ikke føler seg beskyttet eller ivaretatt av varslingsloven. Manglende forståelse og fokus fra beslutningstakere på den normerende effekt varsling har som et panoptisk verktøy undergraver status og beskyttelse for varslere – noe som, sammen med andre funn, kan forklare kritikken mot varslingsloven.

EducationsMSocSc in Political Communication and Managment, (Graduate Programme) Final Thesis
LanguageEnglish
Publication date2017
Number of pages78